Alpakkagarn

Eksklusivt garn av alpakkaull

Alpackan er et lamadyr som lever høyt opp i den sør-amerikanske fjellkjeden Andesfjellene. Store produsenter av alpakkaull er blant annet land som Bolivia og Peru. Alpakkaen gir en silkemyk, sterk, holdbar og varm ull. Allpakkaullens fibre er vanligvis ansett å være det mest eksklusive å spinne garn av. Ullen er delt inn i tre kategorier: Primærull fra dyrets rygg som er alpakkaullen som holder den høyeste og den beste kvaliteten. Sekundærull som vokser på hals og mage og tredjehandsull fra ben og føtter. Unntaket er ull fra alpakkaer baby tatt fra årsføll og holder høyst kvalitativ primærull fra både hals og mage. Ellers er det først og fremst primærullen som inneholder lange (10-20 cm) silkeblanke fibre og er varmere og sterkere enn vanlige saueull, som brukes til å spinne alpakkagarn. Sekundærull brukes blant annet som polstring i dyner og sofaputer, men også til å spinne garn med, men da som regel i kombinasjon med for eksempel silke saueull eller mohair-garn i ulike blandinger, ettersom garn av ren sekundærull oppfattes som stikkende og ru. Tredjehåndssortert alpakkaull kastes dessverre altfor ofte, da den eller kan brukes som en utmerket kompositt i isolerende materialer.

Strikke i alpakkagarn - superdeilig alpakka-baby eller alpakkasilke

Alpakkagarn kan strikkes både lett, luftig og hardt. En del av de mindre lodne garnene, lar seg uten problemer også hekles. Mange av våre garn er i kombinasjonen alpakkasilke, der silkefibre bidrar med ekstra styrke og ekstra glans, egnet til strikking av for eksempel en virkelig fin alpakkagenser. Her finner du også øko alpakka med 100 % ullinnehåll og Manos Serena-garn et håndlaget fairtrade-garn i 60% baby-alpakka og 40% Pima cotton. Alpakka-baby (baby-alpakka) er ikke bare laget av ullen fra ungdyr, men passer også for de aller minste - ordentlige babygarn altså. Dog er det også garnet som passer til alle aldre og hudtyper.

Litt om alpakkaer

Alpakkaen (wiki-link) er som sagt et lamadyr eller rettere sagt et kameldyr som tilpasset seg etter det tøffe klimaet høyt opp i de sør-amerikanske fjellkjedene. Dyrene begynte veldig tidlig domestiseres og avles på av sør-amerikanske indianere for å få eksklusive ullkvalitéer. Alpakkaene hadde nesten en guddommelig status og dens ull var først og fremst beregnet for klær til høyt verdsatte; konger eller andre personer med høy sosial status.

Alpakkaen i seg selv er et flokkdyr og må ha selskap av andre alpakkaer. Enslige alpakkaer blir lett stresset og kan få uhelbredelige magesår. Hos tamme dyr (som er i prinsippet alle) MÅ ullen klippes om sommeren for å sikre at dyrene skal ikke få heteslag. Spesielt med alpakkaen er også at den i selvforsvar kan spytte magesyre på sine fiender akkurat som lamaene. Den har ikke klover som sau, men tær og er totåede dyr som deres fjerne slektninger av kamelene.

Dyrets pels var fra begynnelsen i svarte, hvite, brune og grå toner, men har man avlet frem over 20 grunnfarger med over 200 nyanser som brukes nå brukes for å lage et av våre mest ettertraktede garn - alpakkagarn.